|
|
|
|
||
Verdt å anbefaleArrangørene av Musical 2006 kan være trygge på at jungeltelegrafen vil gå om en god oppsetning etter fredagens premiere på Granvang. 22.01.2006.
Hadeland Janitsjar, Jevnaker Korforening, solistensemblet og alle de andre medvirkende har all grunn til å være stolte. De har satt sammen en maratonforestilling på to og en halv time som flyter godt og med en regi som er imponerende. Visuelt sett er det lagt ned et stykke arbeid, og Granvangscenen som er bygd for anledningen gjør at hele salen nyter god sikt og god lyd. Ensemblet har antagelig kvittet seg med de premièrenervene som preget deler av den aller første av så mange som sju forestillinger. Lørdag og søndag er det to forestillinger hver dag, og publikum kan også gå på tirsdag og onsdag. Totalt sett er forestillingen så absolutt delt i to. Første akt tar for seg repertoar fra tre musicaler som ensemblet har satt opp tidligere; My fair lady, Operafantomet og Miss Saigon. Vakker musikk som er krevende å presentere i konsertform. Ikke minst fordi en musical gjerne har en historie å støtte seg til, og som binder musikken sammen. Mangel på denne helheten gjør at første akt blir vel lang Men noen hadde absolutt historier å fortelle også i denne delen av kvelden. Vi vil spesielt nevne Hans Gudmund Lunder som "sku gifte seg på mårrakvisten". Det var så overbevisende framført at det nesten kunne vært helt sant. Og det skjer noe med både kor og korps når solisten er hundre prosent sikker i sin rolle. Det løfter. Fjorårets høydepunkt med Tore Velsand Skogstad i "Bui Doi" , sangen om de glemte barna som amerikanske soldater forlot etter Vietnamkrigen, ja det ble nærmest også høydepunktet i årets nyttårskonsert. Det var avslutningen på akt én, og lot publikum gå til pause med en god følelse. Andre akt var forestillingmessig absolutt best. Vi fikk deler av Les Misérables, Claude-Michel Schönbergs udødelige musikk, fra Victor Hugos sterke historie om Cosette, Jean Valjean og de andre mektige karakterene i musicalen. Det er farlig å nevne noen, men jeg kan ikke dy meg. Ingrid Brenlis nydelige framføring av Cosette var som å høre det på scenen i London. Og Marit Sverreson viser igjen hvilken stor både sanger og skuespiller hun er når hun tolker skjebnen til fattigjenta Fantine. Men heller ikke i andre akt som i første kommer vi utenom Hans Gudmund Lunder. Denne gangen i hysterisk morsomt kompaniskap med Laila Grønbakken som vertskap på ei kro. Den erfarne duoen koser seg på scena, og det synes. Størst honnør går herved til musikalsk ansvarlig for kor, korps og solister gjennom forestillingen, dirigent Espen Aslaksen. Igjen får han maksimalt ut av materialet han har å jobbe med, og han oser av trygghet i rollen som bindeledd mellom alle aktørene. |
||
